sjefsberta.com

Dette innlegget blir kanskje litt personlig, da jeg skriver ut fra egen erfaringer. Grunnen til dette innlegget, er såre enkel.

De som kjenner meg, om de har kjent meg nesten hele livet eller de er Venner som har kommet til de siste årene. Har jo fått ett lite innsyn i mitt liv og min fortid.

For det er en ting som jeg har lært meg de årene jeg har vandret rundt på denne jord, så er det at fortiden kan du aldri klare å gjemme helt bort.

Felles spørsmål fra de som vet mye eller noe er det “hvordan takler du dine vanskelige og vonde minner?”

Gode og dårlige minner kommer til forskjellige tider i livet.

En dag er de er sammen med oss og den neste, glemt, for så å bli kalt tilbake på et senere tidspunkt.

Noen minner forekommer ofte, spesielt de traumatiske.

Folk snakker om å bli “plaget” av sine minner og følelser.

Et sørgelig minne kan oppleves fysisk som smerter, smerter og utmattelse.

En forklaring er at når ett intenst minne er aktivert, sender hjernen signaler via kjemikalier som er plukket opp av reseptorer som finnes på overflaten av cellene våre.

Kroppen kan faktisk være i stand til å lagre de kjemiske spor av minner i muskelvev, som når de stimuleres, kan aktivere sterke følelser.

Dårlige minner oppstår ofte når vår emosjonelle tilstand allerede er kompromittert – når du føler deg nedfor, stresset eller trett.

Vi har en tendens til å huske ubehagelige ting når vi allerede er redd eller engstelig  fordi det er slik vi var da de skjedde.

Fysiske gjenstander kan også utløse minner.

Vi tar ofte vare på ting vi ønsker å spare til våre barn – så de vil huske.

Å kvitte seg med gamle ting er ofte komplisert av den grunn at det er minner knyttet til dem.

Særlig smertefullt kan være eiendeler av en elsket en som har gått bort.

Men de kan også være trøstende, bringer tilbake gode minner.

Minner kan være gnist av kreativitet – inspirerende for oss å skrive romaner og dikt, male bilder eller live opp rundt sosiale sammenkomster med gode historier – men de kan også føre oss til noen mørke steder .

Hvis vi ikke klarer og behandle dem på en sunn måte, kan tidligere traumer, sykdom, overgrep, katastrofer eller tragedie føre til varige minner emosjonelle og atferdsmessige problemer, så vel som fysisk sykdom.

Når vi blir overveldet med subjektive minne og følelser, hvordan kan vi best opprettholder vår objektivitet?

Her er noen enkle tips på hvordan jeg takler de fleste av mine vanskelig og vonde minner.

Innse at minnet er historie. Vi studerer historien for å lære om vår verden, og oss selv og, aller viktigst, å unngå å gjenta tidligere feil. Uten minne, ville vi gjenta de samme feilene om og om igjen.

La fortiden for å være fortid. Å være bevist av øyeblikket kan hjelpe deg å overvinne anger, sorg eller frykt brakt videre av ubehagelige minner.

Hold en journal. Skrive ut tanker og følelser kan være terapeutisk, du kan jage minnet eller forstår hvorfor det påvirker deg.

Lytt til hva du forteller deg selv. Traumatisk minner skape negative tanker. Prøv å bytte ut disse negative tankene med mer oppmuntrende tanker.

Hvis et minne jager deg, skal du ikke være hard mot deg selv. Det kan være et tegn på at du trenger mer tid til å gro. Gi deg selv denne tiden.

Engasjer deg i sunn atferd og etablere gode rutiner, for eksempel spise sunne måltider til regelmessige tider og tren gjerne også. Du bør kanskje vurdere å ta fri fra kravene til daglige liv å fokusere på aktiviteter du virkelig liker.

Face minnet Noen ganger kan det være nyttig å gå til det stedet man knytter til de vanskelig minne, enten det er en grav, minnestedet eller kirke, eller til og med der overgrepene skjedde,  det kan hjelpe på  helbredelsen og / eller Sorgprosessen.

Kjenn din egen historie Hvordan har du kommet opp i vanskeligheter i fortiden? Hva fungerte og hva fungerte ikke? Unngå de tingene som ikke fungerte så bra, og vurdere hvorvidt det som utløste det kan legges til din nåværende situasjon.

Kommunisere be om støtte fra folk som vil lytte og vise empati. Hvis du har begrenset støtte system, vil du kanskje oppsøke en støttegruppe for å dele med mennesker som har hatt lignende erfaringer.

Få hjelp hvis du tror du trenger det Hvis du er bekymret for at dine reaksjoner kan forstyrre for mye med det daglige livet ditt , snakke med fagpersonell innen for dette emnet eller fastlegen din, slik at du kan henvises videre. De kan ha ideer for mestring som du selv kanskje ikke har tenkt på.

Tilslutt vi jeg gjerne si

“ikke døm meg, når du ikke vet.

Ikke tro du vet, når du aldri har blitt fortalt.

Ikke gi meg håp, vis du er usikker på om du kan takle.

Ikke prøv å endre på meg, det er dette live jeg kjenner og som jeg kommer til å leve. ”

Husk alle mennesker som har blitt utsatt for noen som helst form for overgrep,seksuelt eller voldelig, eller vanskjøtsel som barn eller som voksen er et offer.  De er mennesker akkurat som deg som ikke har opplevd slike ting, de ha bare litt mer bagasje og ta med seg igjennom livet.

I have no words after watching……

If you drive a car or not.
Take time to watch this video, it will give everyone something to think about.
An accident can happen so very quickly, and it can happen all of us.
And unfortunately, it can in many cases end in death for those involved.
When I saw this video the first time, I cried.
It has an important message, in more ways than one. It tells you that you should think twice before you drive like a maniac.
But you must also remember that there are some who love you and expect you to come home, just as whole as you were when you left.

So please drive carefully, for your own sake but also for others.

I have personally experienced sitting with a little boy in my arms, who died on the E18, because his father was driving carelessly. There is no pleasant memories you take with you when you go home and see your own children who sleep safely in their beds.
One is reminded that life is so fragile

I have someone I love and who I want to be with until I get old

I think about you all day.
I dream about you at night.
I enjoy every little touch, every little moment.
I miss you when I’m not near you.
I get hurt when I say goodbye and go home.
I get butterflies in my stomach when we meet.
I do not know where we are headed, or where we end.
But I want to enjoy every moment I’m allowed to be with you.
Because you’ve touched something in me and when I think about you I smile.

Jeg vil få takke den personen som i igjen har sendt meg flotte roser. Blomstene hang på døren min da jeg kom hjem.

Det som er så synd er at jeg ikke vet hvem som har sendt meg blomster, litt leit da jeg ikke kan rette en takk direkte til personen som tenker på meg.

Men hvis du leser dette, tusen takk for flotte blomster og oppmuntrende ord på en regntung dag.

This is the first day of the rest of my life, no more turning around to look at the past. Now there is only one way to go and it is into the future:)))

Dette er dagens motto og det skrev jeg ned ved kjøkkenbordet i dag morges.

Av en enkel grunn og det er den, dagen i dag 10 Juni 2010 er den første dagen i resten av mitt liv.

Det kom til ett punkt i livet da man stopper opp å ser seg rundt og spør seg selv “er det dette jeg vil? Er det sånn jeg vil ha det?”

Jeg kom til det punktet egentlig for lenge siden, men uten mot eller krefter til og gjøre noe med det valgte jeg og fortsette på den stien jeg tidligere hadde valgt å gå.

Men mine svar til meg selv på disse spørsmålene var “Nei og Nei” enkelt og greit.

Men hvem får gjort noe med det? Jo enkelt det er bare en person og det er MEG!

Så da bestemte jeg meg i samarbeid med en veldig nær venninne og rett og slett starte livet på nytt.

Dagen er tilfeldig, ingen spesiell tilknyttning til Torsdag 10 juni 2010.

Men fra i dag er det en spesiell dag, det er den dagen jeg valgte å starte på nytt.

Det er den dagen jeg ikke lenger skal snu meg å se på fortiden og få vondt inn i meg, men nå skal jeg gå bare en vei og det er inn i fremtiden.

Og det gjør jeg sammen med mine barn, barnebarnet og mine venner.

Det første jeg gjorde som jeg aldri før har gjort, fordi stoltheten min har vært for stor til å gjøre det. Jeg tok i mot en utstrakt hånd fra en Venn, en hånd min venn har holdt strukket ut leeeeeenge.

Med tållmodighet som er unik, valgte min Venn å la denne hånde få være utstrakt til jeg selv valgte å ta den, ja det tok sin tid men plutselig forsto jeg at jeg trengte det.

Og det var en god følelse da jeg takke ja til hjelp og en byrde falt fra mine skuldre, en byrde som fort kunne kostet meg meget dyrt.

Vi trenger alle Venner, noen venner er bare venner men så har du de som er VENNER! Det er de som ikke har noen baktanke når de sier “trenger du hjelp” eller “ ring meg uansett når på døgnet det måtte være, jeg er der for deg” eller “ jeg både ser og kan føle at du har en dårlig dag, vil du snakke om det?” Og jeg er velsignet med noen sånne VENNER.

Det er en rar følelse og tenke på at jeg faktisk nå ikke bare har bestemt meg for å lukke ett “kapittel” Men faktisk har jeg valg å lukke en hel “bok” og finne frem en ny med bare blanke ark.

Jeg mener ikke at man skal slette minnene, verken de gode eller de vonde. Minnene vil altid være der uansett. Men vi kan styre dem litt mer.

Kanskje være litt vågal og bryte litt med gamle tradisjoner og vaner.

Da jeg sto opp i dag, gjorde jeg alt i motsatt rekkefølge, jeg tvang meg selv til å bryte gammelt mønster og skru av “autopiloten.” For mange av oss går på “autopilot” mange gjør det faktisk nesten hele dagen og kanskje uken igjennom.

Det kan nok bli tøft på enkelte områder og bryte med vaner eller bryte ut av mønster.

I går kveld da jeg la meg, la jeg meg på motsatt side av sengen for å våkne på den siden jeg aldri ligger på. Rart? Ja, men det sørget for at jeg våknet med ett smil, fordi det tok noen sekunder før jeg skjønte at jeg lå på “feil” side i sengen min.

Filofaxen min bytter jeg ut i dag, fordi jeg skal kjøpe meg ny og de dagene som har gått i 2010 fjerner jeg og starter året på 10 juni. Sprøtt sier noe, herlig sier andre.

Jeg har bestemt meg for at dagen i dag er den aller første dagen i resten av mitt liv og det gjør jeg med ett smil og sier

“se opp verden for her kommer jeg “

The heart beating faster and harder than usual, the blood rush through my veins as the wildest river rapids. I still feel the touch of your lips, a warm hand that lay on my back. Oh yes I know that I’m alive

I den siste tiden har både jeg personlig, min familie og min vennekrets opplevd  tap av familie og venner, dette har skjedd enten pga ventet dødsfall men også ulykker og brå og uventet død. Jeg vil her dele noe av min erfaring med sorg og sorg prosessen i håp om at det kan hjelpe andre til å forstå bedre hva de eller andre rundt dem går igjennom i en slik prosess.

Sorg:

Er forårsaket av en stor endring i livet

En normal reaksjon på et dødsfall eller tap i en persons liv.

Kan være vanskelig, stressende og slitsomt, men det er ikke en sykdom

Hjelper oss til å gi slipp på fortiden og tilpasse oss et nytt liv uten den personen som evt er gått bort.

Hvordan påvirker sorg mennesker?

Alle mennesker sørger forskjellig.

Noen mennesker vil føle sjokk og nummenhet i begynnelsen.

Merkelig og smertefulle tanker kan også dukke opp, tanker og forvirring, vantro og tanken rundt om at det bere er en drøm.

Følelser av tristhet, sinne, skyldfølelse, ensomhet, bitterhet, frykt, nervøsitet, kortere lunte og mangel på tillit.

Alle disse følelsene er naturlige.

Mennesker i sorg kan:

Gråte mye.

Legge skylden på andre.

Få maveproblemer og plages med hodepine.

Ha problemer med å sove, klarer ikke hvile, spise eller gjøre små oppgaver

Ha totalt mangel på energi.

Mennesker som sørger kan oppleve:

Sorgen varer lenger enn de trodde.

Det er ingen fasit på hvordan man sørger og det er ingen raske prosess.

Hver enkelt må jobbe seg igjennom hans eller hennes sorg på hans eller hennes måte.

Det er ikke alltid lett for andre å hjelpe.

Sorgen hjelper personen til å takle døden.

Hvis man ikke tillater seg selv å sørge, kan sorgen bli dyp og vises senere som psykiske eller fysiske sykdom.

Sorg er en reaksjon på ett tap.

Det behøver ikke bare være tapet av en som står en nære, det kan også innebære tapet av muligheter, langsiktige mål eller parforhold (samlivsbrudd)

Å sørge er et syndlig utrykk for sorg, snakke med andre om tapet av den avdøde, noen velger å feire deres liv, noen gråter og klemmer på familie og venner for å dele sorgen og få trøst.

Sorg er en prosess ikke en hendelse og det vil ta tid å jobbe seg igjennom den.

Det kan påvirke mange sider i livet ditt. Følelsemessig (følelser, tanker) sosialt ( forhold til andre) og fysisk ( forandringer i kroppen din, plager og smerter).

Du vil kanskje finne deg selv på leting etter nye meninger og stille spørsmål ved din egen tro og verdi.

Hensikten med å sørge er:

Akseptere det tapet man har opplevd.

Jobbe seg igjennom følelsene og tankene på en slik måte at man klarer å innlemme tap inn i livet. Godta forandringene og tillate deg selv å gå videre med livet ditt.

Det finnes ingen ting som heter “normal” sorg, det er personlig og blir påvirket av mange faktorer som, hvilket forhold man hadde til den avdøde. Årsaken til dødsfallet og situasjonen rundt dødsfallet (forventet død, eller uventet å brå død. ) Relgion, alder, kjønn og hvilken støtte og hjelp som er tilgjengelig når sorgen setter inn.

Du vil overleve sorgen din, uansett hvor hard og smertefull den kan være.

Husk at det å komme seg etter ett tap og gå videre med livet skal ikke være en følelse av skyldfølelse. Det betyr ikke at du var mindre glad i den du har mistet.

Det og komme seg etter en sorg periode skjer ikke over natten. Det tar tid og tållmodighet og komme over sine følelser, det samme gjelder det å komme seg tilbake til daglig ryttme og gjøremål.

Sorg er jobb, det krever mye både fysisk og følelsesmessig og dette igjenn  kan få deg til å føle deg helt utmattet.

Unngå å sammenlign din egen sorg prosess med andres måte å sørge.

Sorg er personlig og ingen sørger på samme måte og det finnes ingen fasit på sorg.

Ikke tving deg selv til å føle noe du ikke gjør. Mennesker rundt deg kan si at du burde vært “tilbake til normalen snart” eller “det har gått flere mnd, du burde føle deg bedre nå” Ikke la dette presset endre din måte å sørge på. Ta vare på deg selv, og innformer andre om at sorg er forskjellig fra menneske til menneske og at du kanskje går saktere igjennom denne prosessen enn ventet.

Bruk den tiden DU trenger på sørge, det er viktig for deg selv og for din fremtidige helse.

GJENVINNING AV FUNKSJON TROSS I PSYKISK SYKDOM/LIDELSE.

Endelig har folk begynt å snakke om det og bli frisk fra psykiske sykdom/ lidelse. Dette er ett stort skritt i riktig retning.

Men hvem sin visjon om å bli frisk, er det folk snakker om? Jeg trodde vi alle snakket om samme syn på det å bli frisk.

Jeg ser to meget forskjellige visjoner om det å bli frisk. Vi vil kalle disse for Rehabilitering og å sette på plass utsiktene for å bli bedre.

REHABILITERING:

I følge dette synet, er psykiske lidelser sett på som permanente skader på lik linje som en ryggmargsskade som fører til lammelse. Dette fører til nedsatt funksjons, avhengig av i hvilken grad det forstyrrer en persons evne til å fungere i en større sosial rolle som arbeidstaker, forelder, eller student. Rehabiliteringen sin hensikt på ryggmargsskade er at man gir støtte og hjelp slik at personen igjen kan fungere i samfunnet. Deres skade forblir imidlertid permanent.

William Anthony fra Boston University sa “ En person med ryggmargskade kan rehabiliteres, selv om ryggmargsskaden ikke kan. Likeledes kan en person med psykiske lidelser bli bra, selv om sykdommen ikke er helbredet.”

Rehabiliteringens syn på å bli frisk av psykiske problemer, er at folk kan få tilbake noen sosiale funksjoner, til tross for å ha symptomer, begrensninger, medisineringer og gjenværende psykiske problemer. Dette forklarer bare hvordan man forventer at rehabiliteringen kan fungere, men det hjelper ikke til med å forklare hvordan folk kan komme seg fra psykiske lidelser.

Men har en person en lammelse eller en ryggmargsskadet, så kan man klare og forholde seg til hodet og utelate de delene av kroppen som ikke fungerer så bra, i psykisk sykdom er hele personen adskilt fra menneskene rundt dem.

De blir i noen tilfeller sett på som mindre menneskelig. De opplever tap av sivile rettigheter.

Når en person er merket psykisk syk, føler man ofte skam og at man på mange måter blir diskvalifisert fra fult medlemskap i samfunnet utelukkende som følgene av den aktuelle merkelappen man har fått.

Så når man sier at en persons psykiske lidelser er en permanent tilstand, så hjelper man til med å utestenge personen fra samfunnet og man sier på mange måter at personen aldri vil kunne få tilbake en viktig sosial rolle. Er ikke noe rart at det er så høy arbeidsledighet blant de som har diagnosen psykiske lidelser. Etiketten definerer personer som er ute av stand til å arbeide.

En ny visjon på det å bli frisk og å komme tilbake.

Mennesker som har kommet seg etter psykiske lidelser har en bestemt mening om at full restitusjon er mulig for alle. Ifølge denne visjonen på det å bli frisk er mennesker merket med psykisk sykdom gjennom en kombinasjon av emosjonell støtte og tilstrekkelig sosial støtte og ressurser kan få ferdigheter til å kunne opprettholde den sosiale rollen som forventes av dem i denne fasen av livet.

Den psykososiale natur av psykisk sykdom er markert av den felles erfaringen de fleste brukerne har gått igjennom ved å ha hatt en rekke diagnoser. Utvinning er mulig gjennom en kombinasjon av støtte som trengs for å (re) etablere en viktig sosiale rolle og selvkontrolls ferdigheter som trengs for å ta kontroll over de store beslutningene som berører en.

Denne kombinasjonen av sosial støtte og selvkontroll hjelper personen med å få medlemskap i samfunnet og å få tilbake følelsen av å være en hel person.

Selvhjelp og likemann- suport er grunnleggende elementer i denne reisen til å bli frisk fordi ofte de som virkelig kan forstå følelsen av ekskludering er de som har blitt merket. Diagrammet oppsummerer vårt syn på det å bli frisk.

Nytten av denne modellen sett i beskrivelse av to unge voksne i denne saken. De var like bekymret, men en gutt fant troen i sosial støtte og ressurser til å helbrede sine følelsesmessige plager. Mens den andre manglet troen på støtte og ressurser. Den første gutten var i stand til å opprettholde en sosial rolle og fortsette som student. Mens den andre gutten ikke mestret dette og ble merket med psykiske lidelser.

Det er avgjørende i en persons motivasjon for å bli bedre, men også like viktig med holdningen i samfunnet mot personer som har blitt merket.

I denne modellen, er målet en del av “selv klart omsorg. ” Målet med behandlingen er å hjelpe folk til å få større kontroll over eget liv og hjelpe dem i å gjenvinne en verdsatt rolle i samfunnet. Det primære målet med behandlingen bør ikke være å kontrollere personens adferd. Bruk av medikamenter betyr ikke i seg selv at en person ikke har kommet seg etter psykisk sykdom. Det avhenger av hvilken grad personen og de rundt dem ser medikamenter som stadig behov.

Ideelt sett bør hver person lære å ta medisiner etter behov, etter å ha lært hvordan h*n kan overvåke seg selv. (dessverre så er denne løsningen vanskelig å få til hos mange som har psykiske lidelser. Dette betyr at personen må ha selv innsikt og være sine egne lidelser bevist.)

I tillegg til at personen gjenvinner en verdsatt sosial rolle gjennom støtte tjenester i hjemmet, arbeid, utdanning. Mange av disse tjenesten burde og skulle været drevet av mennesker som faktisk har vært der selv men som har klart å komme seg til hektene. Disse tjenestene er så viktig i prosessen på å bli frisk som selve den medisinske prosedyren.

Denne modellen skiller også mellom det å bli frisk fra psykiske lidelser som innebærer et begrenset antall mennesker over en begrenset periode, og den nesten universielle healing og forandringen av følelsesmessige plager og traumer som kan oppta en levetid.

JOBBE MENS MAN KOMMER TIL HEKTENE:

Psykiatriske funksjonshemminger er unike fordi etiketten av psykisk lidelse i seg selv skaper en barriere for folk som vender tilbake til arbeid. Kanskje mer enn noen annen etikk i vårt samfunn, indikerer psykisk lidelse for personen og de rundt dem at han/hun aldri vil kunne fungere. Dette kan forklare hvorfor så få mennesker som er merket med psykiske lidelser jobber i konkurranseutsatte arbeidsplasser. Derfor, for virkelig å fjerne denne barrieren til folk som går tilbake til arbeidet er det nødvendig å erkjenne at folk kommer seg etter psykisk sykdom, og at arbeidet bidrar i denne prosessen.

I denne visjonen om å bli frisk, spiller arbeid en viktig rolle i utvinningen. I mange tilfeller spiller tapet av arbeid en viktig rolle i at personen blir stemplet mentalt syk. I tillegg kan kjedelig og lite utfyllende arbeid føre til påkjenninger som kan bidra til psykisk sykdom. Uten arbeid eller annen tilsvarende sosial rolle, mister en person medlemskapet i dette samfunnet og den identiteten som følger med medlemskapet.

Det blir da nødvendig å ta en ny identitet som forbruker.

Gjenoppretting av sinnslidelse, betyr ikke at personen ikke lenger trenger støtte. Faktisk, de trenger fortsatt tett oppfølging for man kan fort komme tilbake i en kritisk situasjon. Mange mennesker har kommet seg etter psykisk sykdom / lidelse selv om menneskene rundt dem ikke tror det. De klarer å gjennomføre en viktig sosial rolle og har lært å ta kontroll over sitt liv. Men selvfølgelig kan de fortsatt komme i følelsesmessige situasjoner , men de selv og de  rundt dem har lært seg å takle dem.

Det burde være mer fokus på disse metodene / modellene i det Norske samfunn med det målet at psykisk lidelse bare skal være en periode istedenfor en livslang prosess.

Det er godt å rusle i skogen og lytte til fuglene synge og se dem streve med sitt. For meg er dette en ren terapi og muligheten til bare være meg selv.

Det hender jeg rusler avgårde med kameraet mitt, ikke med målet om å ta bilder, men man vet jo aldri hva man kommer over når man er ute slik å rusler.

Og her er ett sikkert tegn på at våren har kommet til Solør

Ta en tur ut i skogen en dag været er bra og solen skinner. Bruk gjerne noen timer alene eller sammen med noen du setter stor pris på.

Du vil føle deg full av ny energi når du kommer hjem.  Naturen er noe av den beste terapien som finnes og kan absolutt anbefales for andre .

Hvis man holdes nede lenge nok, kan det å tro på seg selv, nesten virke helt umulig.

Når man har hatt mennesker i sitt liv som har holdt deg nede, så ender det som regel med at man tar over deres rolle den dagen de ikke lenger er i ditt liv. Man fortsett da selv og trekke seg selv ned både på evne og ferdighet, basert på hva andre har fortalt deg tidligere.

Du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste ved og overlevere makten til noen andre.

For å nå dine mål i dette livet og for å kunne komme noen vei, er troen på deg selv ekstremt viktig. De antagelser man har etter å ha blitt holdt tilbake eller nede har blitt en livsstil. Man vil bli sittende fast i disse mønstrene til man endrer tenke måte.

Men hvordan kan man igjen få troen på seg selv. Prøv selv om du tror du ikke kan gjøre det.

Fordi du har mønster av å ikke tro på deg selv, vil dette kreve litt arbeid og innsats fra deg selv. Gi deg selv ett løfte, si at du fra denne dagen skal prøve ditt beste med enhver mulighet som kommer din vei.

Det spiller ingen rolle om du har falt med ansiktet først i grusen, eller om du tror at det er mulig.

Det viktigste er å løfte deg selv og at du vil prøve uansett hva utfallet kan bli. Det verste du kan gjøre mot deg selv er å anta at du ikke kan gjøre det før du har prøvd.

Fortell deg selv at ett-hvert forsøk på og gjøre ditt beste ikke er å kaste bort din dyrebare tid.

Start med å lage en liste.

Listen skal inneholde de tingene du virkelig mener om deg selv og dine evner, eller mangler på dem. Sett dem på listen om dem er store eller små.

Når du er ferdig med listen, går du igjennom den og spør deg selv. “Er dette sant? Hva er bevist?”  Så skal du gjøre noe av de tingene du føler at du ikke kan. Det spiller ingen rolle om du gjøre det bedre enn noen andre. Det som er viktig er at du gjør det.

Ett konstant kappløp med selvødeleggende forutsetninger sett deg helt klart i en posisjon der du tror at du ikke kan lykkes.

Dette går tilbake til de menneskene i livet ditt som har overført sin egen tro på deg.

Ett eksempel kan være: En gjeng med jenter på videregående fortalte deg gjentatte ganger at du var feit, og ingen ville noen gang ha deg som venn eller kjæreste.

Gjett hva du har gjort siden? Man fortsett å si den samme selvødeleggende  kommentaren til deg selv. Det er kanskje på tide å presse deg selv forbi det du tror er dine evner, dette kan nok være en skremmende tanke. Men det vil også være ett skritt i riktig retning for å finne troen på deg selv.  Og innse at de forutsetninger du har om deg selv ikke er sanne.

Utfordre dine forutsetninger og ha ett åpent sinn for de mulighetene som finnes .

Etterhvert som du lykkes med det du velger å gjøre, om det er stort eller smått så vil din tro på deg selv vokse.

Dette kan være den dytten du trenger for å kunne tråkke utenfor det du anser som din trygghets sone og oppleve og merke dine evner og gleden over hva du egentlig klarer å få til,  gir deg den selvtilliten du virkelig fortjener.

Ingen menneske har rett til å si at noen er dårligere enn andre. De fleste av oss gjør vårt beste i enhver situasjon.   Har man troen på deg selv, kan man oppnå det mest utrolige.