Vondt, vanskelig og godt..
Det er både vondt, vanskelig og godt på samme tid, å forelske seg i voksen alder.
Mye av det som er vondt å vanskelig står man faktisk for selv, det er det usikkerheten som gjør. Og usikkerheten kommer gjerne opp rundt tidligere erfaringer i livet.
Det er nok litt lettere å være 15 år og forelsket, enn å bli det i voksen alder.
Man har også masse andre spørsmål i hode som voksen enn man har som 15 åring, for når man er 15 år så har man allerede ett bilde oppe i hode om hvordan ting skal bli eller være.
Som voksen, så vet man at slik blir det nok dessverre veldig skjelden.
Som voksen, så har man som regele en del bagasje, som kan virke mer ødeleggende enn det gjør godt. Bagasje som skaper frykt for å tabbe seg ut og skremme noen bort.
Man har masse spørsmål ettervært som følelsene blir vekket til live og det største problemet som kan dukke opp, er at man ikke tør å konfrontere den andre parten om hva man føler og at man kanskje lurer på hvor man står.
Vi har alle behov for å vite hvor vi er på vei og om vi går alene eller sammen med den personen man har følelser for.
Min taktikk er: Når jeg får misstanke om at følelser kommer til å se dagens lys “kveler” følelsene ved fødtsel, rett å slett for å slippe å bli såret. Jeg stenger meg totalt, jeg har ingen ønske om å bli såret og på den måten ødelegger jeg for meg selv.
Jeg tror at en bekjennelse av min spirende forelskelse vil skremme den andre parten slik at den vil bli borte og på den måten lurer jeg meg selv til å tro, at vis jeg ikke spør eller konfronterer så slippet jeg å bli såret. Men det er jo ikke riktig, mange sier til meg “er det ikke bedre å få vite nå og kanskje ikke få det så vondt, enn å vente til følelsene er enda sterkere og man kanskje blir helt knust”?
Jo det er jo det, men når man er livredd for svaret og nesten får angst når man tenker på det. Ja da er det lettere og bare la det være og la ting fortsette. Men dette er helt feil og er mer ødeleggende enn det er bra for begge parter.
Hva med bare å si “jeg er glad i dag” og ta det som kommer. Alle har behov for å vite at man blir satt pris på om man er 15 eller 50.
Vi mennesker er avhengi av kjærlighet for å kunne overleve, ensomheten er det ingen av oss som ønsker å se i øynene.
Så husk, neste gang du er sammen med noen som du selv mener betyr noe for deg. Si det til han/henne “jeg er glad i deg” Jeg kan love det at du vil glede noen og kanskje gi en person svar på noe som har vært ett spørsmål for han/henne, men som aldri har blitt stilt.
