sjefsberta.com

This is the first day of the rest of my life, no more turning around to look at the past. Now there is only one way to go and it is into the future:)))

Dette er dagens motto og det skrev jeg ned ved kjøkkenbordet i dag morges.

Av en enkel grunn og det er den, dagen i dag 10 Juni 2010 er den første dagen i resten av mitt liv.

Det kom til ett punkt i livet da man stopper opp å ser seg rundt og spør seg selv “er det dette jeg vil? Er det sånn jeg vil ha det?”

Jeg kom til det punktet egentlig for lenge siden, men uten mot eller krefter til og gjøre noe med det valgte jeg og fortsette på den stien jeg tidligere hadde valgt å gå.

Men mine svar til meg selv på disse spørsmålene var “Nei og Nei” enkelt og greit.

Men hvem får gjort noe med det? Jo enkelt det er bare en person og det er MEG!

Så da bestemte jeg meg i samarbeid med en veldig nær venninne og rett og slett starte livet på nytt.

Dagen er tilfeldig, ingen spesiell tilknyttning til Torsdag 10 juni 2010.

Men fra i dag er det en spesiell dag, det er den dagen jeg valgte å starte på nytt.

Det er den dagen jeg ikke lenger skal snu meg å se på fortiden og få vondt inn i meg, men nå skal jeg gå bare en vei og det er inn i fremtiden.

Og det gjør jeg sammen med mine barn, barnebarnet og mine venner.

Det første jeg gjorde som jeg aldri før har gjort, fordi stoltheten min har vært for stor til å gjøre det. Jeg tok i mot en utstrakt hånd fra en Venn, en hånd min venn har holdt strukket ut leeeeeenge.

Med tållmodighet som er unik, valgte min Venn å la denne hånde få være utstrakt til jeg selv valgte å ta den, ja det tok sin tid men plutselig forsto jeg at jeg trengte det.

Og det var en god følelse da jeg takke ja til hjelp og en byrde falt fra mine skuldre, en byrde som fort kunne kostet meg meget dyrt.

Vi trenger alle Venner, noen venner er bare venner men så har du de som er VENNER! Det er de som ikke har noen baktanke når de sier “trenger du hjelp” eller “ ring meg uansett når på døgnet det måtte være, jeg er der for deg” eller “ jeg både ser og kan føle at du har en dårlig dag, vil du snakke om det?” Og jeg er velsignet med noen sånne VENNER.

Det er en rar følelse og tenke på at jeg faktisk nå ikke bare har bestemt meg for å lukke ett “kapittel” Men faktisk har jeg valg å lukke en hel “bok” og finne frem en ny med bare blanke ark.

Jeg mener ikke at man skal slette minnene, verken de gode eller de vonde. Minnene vil altid være der uansett. Men vi kan styre dem litt mer.

Kanskje være litt vågal og bryte litt med gamle tradisjoner og vaner.

Da jeg sto opp i dag, gjorde jeg alt i motsatt rekkefølge, jeg tvang meg selv til å bryte gammelt mønster og skru av “autopiloten.” For mange av oss går på “autopilot” mange gjør det faktisk nesten hele dagen og kanskje uken igjennom.

Det kan nok bli tøft på enkelte områder og bryte med vaner eller bryte ut av mønster.

I går kveld da jeg la meg, la jeg meg på motsatt side av sengen for å våkne på den siden jeg aldri ligger på. Rart? Ja, men det sørget for at jeg våknet med ett smil, fordi det tok noen sekunder før jeg skjønte at jeg lå på “feil” side i sengen min.

Filofaxen min bytter jeg ut i dag, fordi jeg skal kjøpe meg ny og de dagene som har gått i 2010 fjerner jeg og starter året på 10 juni. Sprøtt sier noe, herlig sier andre.

Jeg har bestemt meg for at dagen i dag er den aller første dagen i resten av mitt liv og det gjør jeg med ett smil og sier

“se opp verden for her kommer jeg “