GJENVINNING AV FUNKSJON TROSS I PSYKISK SYKDOM/LIDELSE.
Endelig har folk begynt å snakke om det og bli frisk fra psykiske sykdom/ lidelse. Dette er ett stort skritt i riktig retning.
Men hvem sin visjon om å bli frisk, er det folk snakker om? Jeg trodde vi alle snakket om samme syn på det å bli frisk.
Jeg ser to meget forskjellige visjoner om det å bli frisk. Vi vil kalle disse for Rehabilitering og å sette på plass utsiktene for å bli bedre.
REHABILITERING:
I følge dette synet, er psykiske lidelser sett på som permanente skader på lik linje som en ryggmargsskade som fører til lammelse. Dette fører til nedsatt funksjons, avhengig av i hvilken grad det forstyrrer en persons evne til å fungere i en større sosial rolle som arbeidstaker, forelder, eller student. Rehabiliteringen sin hensikt på ryggmargsskade er at man gir støtte og hjelp slik at personen igjen kan fungere i samfunnet. Deres skade forblir imidlertid permanent.
William Anthony fra Boston University sa “ En person med ryggmargskade kan rehabiliteres, selv om ryggmargsskaden ikke kan. Likeledes kan en person med psykiske lidelser bli bra, selv om sykdommen ikke er helbredet.”
Rehabiliteringens syn på å bli frisk av psykiske problemer, er at folk kan få tilbake noen sosiale funksjoner, til tross for å ha symptomer, begrensninger, medisineringer og gjenværende psykiske problemer. Dette forklarer bare hvordan man forventer at rehabiliteringen kan fungere, men det hjelper ikke til med å forklare hvordan folk kan komme seg fra psykiske lidelser.
Men har en person en lammelse eller en ryggmargsskadet, så kan man klare og forholde seg til hodet og utelate de delene av kroppen som ikke fungerer så bra, i psykisk sykdom er hele personen adskilt fra menneskene rundt dem.
De blir i noen tilfeller sett på som mindre menneskelig. De opplever tap av sivile rettigheter.
Når en person er merket psykisk syk, føler man ofte skam og at man på
mange måter blir diskvalifisert fra fult medlemskap i samfunnet utelukkende som følgene av den aktuelle merkelappen man har fått.
Så når man sier at en persons psykiske lidelser er en permanent tilstand, så hjelper man til med å utestenge personen fra samfunnet og man sier på mange måter at personen aldri vil kunne få tilbake en viktig sosial rolle. Er ikke noe rart at det er så høy arbeidsledighet blant de som har diagnosen psykiske lidelser. Etiketten definerer personer som er ute av stand til å arbeide.
En ny visjon på det å bli frisk og å komme tilbake.
Mennesker som har kommet seg etter psykiske lidelser har en bestemt mening om at full restitusjon er mulig for alle. Ifølge denne visjonen på det å bli frisk er mennesker merket med psykisk sykdom gjennom en kombinasjon av emosjonell støtte og tilstrekkelig sosial støtte og ressurser kan få ferdigheter til å kunne opprettholde den sosiale rollen som forventes av dem i denne fasen av livet.
Den psykososiale natur av psykisk sykdom er markert av den felles erfaringen de fleste brukerne har gått igjennom ved å ha hatt en rekke diagnoser. Utvinning er mulig gjennom en kombinasjon av støtte som trengs for å (re) etablere en viktig sosiale rolle og selvkontrolls ferdigheter som trengs for å ta kontroll over de store beslutningene som berører en.
Denne kombinasjonen av sosial støtte og selvkontroll hjelper personen med å få medlemskap i samfunnet og å få tilbake følelsen av å være en hel person.
Selvhjelp og likemann- suport er grunnleggende elementer i denne reisen til å bli frisk fordi ofte de som virkelig kan forstå følelsen av ekskludering er de som har blitt merket. Diagrammet oppsummerer vårt syn på det å bli frisk.
Nytten av denne modellen sett i beskrivelse av to unge voksne i denne saken. De var like bekymret, men en gutt fant troen i sosial støtte og ressurser til å helbrede sine følelsesmessige plager. Mens den andre manglet troen på støtte og ressurser. Den første gutten var i stand til å opprettholde en sosial rolle og fortsette som student. Mens den andre gutten ikke mestret dette og ble merket med psykiske lidelser.
Det er avgjørende i en persons motivasjon for å bli bedre, men også like viktig med holdningen i samfunnet mot personer som har blitt merket.
I denne modellen, er målet en del av “selv klart omsorg. ” Målet med behandlingen er å hjelpe folk til å få større kontroll over eget liv og hjelpe dem i å gjenvinne en verdsatt rolle i samfunnet. Det primære målet med behandlingen bør ikke være å kontrollere personens adferd. Bruk av medikamenter betyr ikke i seg selv at en person ikke har kommet seg etter psykisk sykdom. Det avhenger av hvilken grad personen og de rundt dem ser medikamenter som stadig behov.
Ideelt sett bør hver person lære å ta medisiner etter behov, etter å ha lært
hvordan h*n kan overvåke seg selv. (dessverre så er denne løsningen vanskelig å få til hos mange som har psykiske lidelser. Dette betyr at personen må ha selv innsikt og være sine egne lidelser bevist.)
I tillegg til at personen gjenvinner en verdsatt sosial rolle gjennom støtte tjenester i hjemmet, arbeid, utdanning. Mange av disse tjenesten burde og skulle været drevet av mennesker som faktisk har vært der selv men som har klart å komme seg til hektene. Disse tjenestene er så viktig i prosessen på å bli frisk som selve den medisinske prosedyren.
Denne modellen skiller også mellom det å bli frisk fra psykiske lidelser som innebærer et begrenset antall mennesker over en begrenset periode, og den nesten universielle healing og forandringen av følelsesmessige plager og traumer som kan oppta en levetid.
JOBBE MENS MAN KOMMER TIL HEKTENE:
Psykiatriske funksjonshemminger er unike fordi etiketten av psykisk lidelse i seg selv skaper en barriere for folk som vender tilbake til arbeid. Kanskje mer enn noen annen etikk i vårt samfunn, indikerer psykisk lidelse for personen og de rundt dem at han/hun aldri vil kunne fungere. Dette kan forklare hvorfor så få mennesker som er merket med psykiske lidelser jobber i konkurranseutsatte arbeidsplasser. Derfor, for virkelig å fjerne denne barrieren til folk som går tilbake til arbeidet er det nødvendig å erkjenne at folk kommer seg etter psykisk sykdom, og at arbeidet bidrar i denne prosessen.
I denne visjonen om å bli frisk, spiller arbeid en viktig rolle i utvinningen. I mange tilfeller spiller tapet av arbeid en viktig rolle i at personen blir stemplet mentalt syk. I tillegg kan kjedelig og lite utfyllende arbeid føre til påkjenninger som kan bidra til psykisk sykdom. Uten arbeid eller annen tilsvarende sosial rolle, mister en person medlemskapet i dette samfunnet og den identiteten som følger med medlemskapet.
Det blir da nødvendig å ta en ny identitet som forbruker.
Gjenoppretting av sinnslidelse, betyr ikke at personen ikke lenger trenger støtte. Faktisk, de trenger fortsatt tett oppfølging for man kan fort komme tilbake i en kritisk situasjon. Mange mennesker har kommet seg etter psykisk sykdom / lidelse selv om menneskene rundt dem ikke tror det. De klarer å gjennomføre en viktig sosial rolle og har lært å ta kontroll over sitt liv. Men selvfølgelig kan de fortsatt komme i følelsesmessige situasjoner , men de selv og de rundt dem har lært seg å takle dem.
Det burde være mer fokus på disse metodene / modellene i det Norske samfunn med det målet at psykisk lidelse bare skal være en periode istedenfor en livslang prosess.
