Noen ganger kan man bli frustrert av det meste som skjer og foregår innenfor det norske, tilrettelagte samfunnet. Ett samfunn som i utgangspunktet fungerer ganske bra, men som i enkelte tilfeller slår helt feil ut.
Ta for eksempel det Norske skole systemet, det er jo en grunn for at Norge ligger så lavt når det gjelder læringsnivået til norske skoleelever. Det er mangt og meget som man her burde og må ta tak i.
Det er nok vel og bra med ansvar for egen læring, men hvor mange fungerer dette for? Er dette like positivt for alle elevene? Klarer en 8 klassing å ta ansvaret for egen læring og forstå alvoret i at man gir litt faen? Ja vil nok mange si og noen klarer nok også det. Men dessverre så er det mange, veldig mange som faller igjennom når det kommet til dette med å ta ansvar for egen læring.
Motivasjon, er en nøkkel når det gjelder læring. Ingen motivasjon ingen interesse for og lære. Og det er nok blitt en mangelvare hos norske skoleelever, jeg mener at lærerne må opp på tavla igjen. Ha oversikten over klasse, hvor ble det av den tiden da lærene skrev leksene øverst i hjørnet på tavla med påfølgende ”la stå.”
Jeg gikk på skolen på 80 tallet og jeg husker at lærene gikk i mellom pultrekkene og tittet oss over skulderen, inn i mellom fikk vi en pekepinn på en feil vi hadde skrevet med ett påfølgende oppmuntrende klapp på skulderen.
Man prater så varmt om ett bra samarbeid mellom hjem og skole, men fungerer dette slik det skal? Eller er det blitt slik at skolene tar den enkleste utveien når ting går litt skakt og ringer enten til mor eller far? Denne biten kan nok diskuteres langt ut i de små timer. Jeg mener, at Norske skole fraskriver seg mye av ansvaret som legges hos dem nå skolen starter om dagen.
Noe som har skremt meg er noe som skolesystemet ikke har viet så mye oppmerksomhet. Det er de elevene som har tilrettelagt undervisning igjennom store deler av sin skolegang. Vi kan ta eksempel i de elevene som har tilleggsundervisning i for eksempel matte, norsk og engelsk. Jeg tenker da på undervisning som pågår i grupper utenfor egen klasse og en til en undervisning.
Eleven får dette allerede i barneskolen og dette er en bistand og hjelp eleven også får igjennom hele ungdomsskolen, helt frem til den dagen eksamen står for tur. De fleste ville regnet med at en elev som igjennom nesten hele sin skolegang har mottatt spesielt tilrettelagt undervisning også ville få tilrettelagt eksamen som var rettet etter den undervisningen eleven hadde fått og ikke minst rettet mot det nivået eleven lå på.
Dessverre så er ikke dette tilfelle, i hvert fall ikke på alle Norske skoler. Hvor er rettferdigheten i at den eleven som har hatt tilrettelagt undervisning skal komme opp i muntlig mattematikk på samme nivå som medelever som har fulgt ordinær undervisning i 10 år? Hvorfor svikter skolesystemet på dette området, det er disse elevene som virkelig trenger å løftes opp og frem. Oppmuntring og skryt når ting går bra er en viktig ingrediens for å få disse barna frem over. Ett samfunn som snakker så varm om å ta vare på de svakeste, klarer ikke engang å gi sine skoleelever eksamensoppgaver som står i stil til det dem faktisk har lært og kan. De snakker om at hjemmene må ta mer ansvar og ikke overlate så mye til skolene. Og at elevene må ta mer ansvar for egen læring. Men hvem er det som har ansvaret for våre barn fra kl 08:30 og frem til mellom 14:00 og 14:30, mandag til fredag? Er ikke det skolen da?
Man skal beskytte barna mot alt mulig rart, ikke skal dem gjøre ditt og ikke skal dem gjøre datt. Men og ha ansvar for egen læring det skal dem ha. Rimer det noe særlig da? Jeg mener og tror at ingen barn skal i dagens samfunn være nøtt til å ta ansvar selv for å lære, de skal bare være der for å lære. Det er lærene som må ha ansvaret for at elevene lærer det de skal. Barn skal få lov til å være barn, men slik som samfunnet utvikler seg så vill ikke barna ha mulighet til å være barn lenger om noen år.
Kanskje mange av oss ønsker at barna våre skal bli fortere selvstendig og raskere voksne. Men hvorfor har det blitt slik? Hvorfor skal man rushe barna frem i de voksnes verden? Vil de ikke få oppleve den fort nok allikevel?
Dette irriterer meg. Derfor velger jeg å gi ukens kaktus til det Norske skolesystemet. Først og fremst fordi det ikke fungerer slik det skal. Men deler av den går også til foreldre som ikke kan la barna sine være barn. De skal leke og utvikle seg ikke bli dynget ned av ansvar som voksne egentlig skal ta seg av.
Godt innlegg! Det er på høy tid at det blir satt inn tiltak for å bedre tilbudet i den Norske skolen. Mange velmenende tiltak er satt i verk men, det viser seg gang på gang at tingenes tilstand bare blir verre. Tidligere hadde man ansvar for egen læring først når man startet på videregående skole. Det var jo også noe som viste seg å slå veldig feil ut for meget mange og resultatet var at; enten sluttet de på skolen før fullført grunnkurs eller så endte de opp med å ta det ene grunnkurset etter det andre. Når alt kommer til alt så er det relativt gode forhold på landets barneskoler selv om mye kan bedres her også, det er når elevene går over til ungdomskolen tingene virkelig begynner å “skli ut”. Men, er det annet å vente når lærerne som underviser i matematikk så vidt klarte å få en stå karakter selv, når de gikk på skolen? Det samme med gym lærerne, norsk lærerne engelsk lærerne osv. osv….
Ps. Jeg har selv vært lærer på en videregående skole og hadde blant annet Fransk undervisning. Det nærmeste jeg selv hadde kommet fransk var geografisk, ved at jeg hadde hatt Tysk som et av mine egne valgfag noen år tidligere. Det jeg syntes var ille var at elevene påsto at jeg var den beste Fransk læreren de hadde hatt. De viste selvsagt ikke at det jeg lærte bort hadde jeg selv lest meg til på egenhånd kvelden før…… Skremmende!
Du er inne på noe viktig her Pæra. Første som må rettes opp i, er at man setter lærere med riktig kompetangse til de forskjellige fagene. Nytter ikke og lære bort noe når man ikke kan det selv.